GPS revolusjonerer dyreforskningen

– Nå lærer vi raskere om dyrene i Norge enn noen gang, sier Jon Martin Arnemo, veterinær og professor på Høgskolen i Telemark.

De siste fem-seks årene har bruken av GPS i villdyrmerkingen eksplodert. På midten av 1970-tallet startet Norge i det små med å merke elg med øremerking og radiosendere. Nå merkes stadig flere dyr med GPS.

– Informasjonsmengden er enormt mye større. Vi får mer informasjon fra 20 elger nå enn vi fikk fra 100 elger før, sier Arnemo.

Alle arter kan i praksis GPS-merkes. Teknologien brukes for eksempel allerede på villrein, hjorter, gauper, ulver, bjørner og sauer. En GPS-enhet plasseres i halsbåndet til dyret, og ved hjelp av en satelitt har man kontinuerlig kontroll over hvor dyret er og hvor det går. Denne informasjonen lagres i halsbåndene.

En mobiltelefon, som også sitter i halsbåndet, sender dyreposisjonene på sms til en dataserver. Slik kan man hele tiden følge dyrenes bevegelser på en datamaskin – og slik slipper man å ansette folk til å dra til skogs til å hente inn informasjonen manuelt.

Færre elg-ulykker

I Norge blir 2500 elg drept i trafikken hvert eneste år. Følgene koster samfunnet millioner av kroner. I tillegg til at dyr, mennesker og biler skades, skaper ulykkene forsinkelser i bil- og jernbanetrafikken.

– GPS-teknologien gjør norske veier tryggere. Nå vet vi nøyaktig hvor elgen går, og det fører til at skiltingen og gjerdene blir mye bedre, sier Arnemo.

Før lagde man en åpning i sperregjerdene langs veien, og regnet med at elgen skulle gå der. Det har den ikke gjort.

– Elgen går ikke langs gjerdet for å finne fram til åpningen, den snur og går tilbake. På den måten sperrer vi for elgen. Nå kan vi derimot dokumentere hvor den går. Tidligere har dette vært veldig tilfeldig og basert på lokalkunnskap, sier Arnemo.

Mange nytteområder

Det er ikke bare elgforskere som drar nytte av GPS-teknologien. John Odden er forsker på Norges institutt for naturforskning (NINA). Han ramser opp en rekke områder hvor merkingen har hjulpet forskningen:

– Hvor mange sau eller rein blir tatt av rovdyr? Hvor stor påvirkning har rovdyr på jaktbar vilt som elg, rådyr og hjort? Hvordan påvirkes villreinen av menneskelig infrastruktur? nevner han.

Forskere kan nå også finne ut, helt eksakt, yttergrensene for et ulverevir. Mange bjørner har dessuten temperaturmåler på halsbåndene. Det gir ny kunnskap om hvordan bjørnen har det når den går i hi. Noen ligger varmt og godt, mens andre ligger kaldt og dårlig. Fordi noen bjørner derfor brenner mer fett, må de tidligere ut av hiet.

Nytt syn på gaupa

I 2007 startet NINA et prosjekt med GPS-merking av gauper i Nord-Norge. John Odden sier at prosjektet har ført til banebrytende funn, og at de nå ser på gaupa med nye øyne:

– Hanngaupa i nord er det kattedyret i verden som beveger seg over størst områder. Vi har også sett at gaupa beveger seg mer i fjellene enn vi har trodd. Folk over hele verden har blittt forundret over dette. Helt ny kunnskap som vi har fått ved hjelp av ny teknologi, sier Odden.

Oddden forteller videre at forvaltningen før pleide å skille gaupa og jerven hvis de bodde i samme område. De trodde dobbelt så mange rovdyr betydde dobbelt så mange dyredrap. Men ny forskning viser at dette sannsynligvis er feil.

– Jerven dreper færre dyr hvis den lever i områdene til en gaupe, den spiser nemlig aller helst dyrene gaupa allerede har tatt. Det kan derfor lønne seg å ha artene i samme område, for da reduserer man det totale tapet sier Odden, og legger til at informasjon som dette er svært viktig når nye handlingsplaner om dyreforvaltning skal lages.

Konflikt med dyreeire

Selv om mediene i Norge skriver mest om ulv og bjørn, er det gaupa som dreper desidert flest tamdyr hvert år. De som driver med reindrift må kunne dokumentere at et rovdyr dreper reinen for å få tilbake penger fra myndighetene. Det har vært vanskelig.

– Hvis en gaupe dreper en rein, så spiser åtseletere som kråkefugler, ørn og jerv opp kadaveret i løpet av noen dager. Derfor har det vært vanskelig å dokumentere hvilket dyr som egentlig som drepte reinen, sier John Odden fra NINA.

Men GPS-teknologien kan belyse når, hvor ofte og hvor mange gaupa dreper.

– Vi ser av gaupas bevegelser når den dreper. Den stopper opp og befinner seg i området rundt kadaveret to-tre dager før de igjen må rundt i reviret for å jage bort konkurrenter.

På skjermene ser NINA hvor gaupene og jervene stopper opp. Dit drar de for å lete etter byttedyr, og kan slik beregne hvor mange dyr rovdyrene dreper. Byttedyr. John Odden tror reinnæringa er veldig glad for slik håndfast faktakunnskap.

– Kunnskapen virker konfliktdempende. Når vi vet hva som skjer blir det mindre diskusjon, det blir lettere å få tilbake penger og vi finner ut mer om hva som skal til for å redusere tapene, sier han.

Willy Ørnebakk, som er leder i Rovviltnemnda i Troms og Finnmark, er helt enig i dette:

– Teknologien har vært til enorm hjelp for lokale reineiere i områder med GPS-merkede gauper. Noen steder har dokumentasjonen økt med flere tusen prosent. De har definitivt fått igjen mye mer penger, sier han.

Ørnebakk mener denne kunnskapen er uvurdelig for framtiden, og han etterlyser ny forvaltning og nye erstatnigsregler som tar hensyn til funnene.

Risiko ved fangst

For å feste GPS-halsbåndet må dyrene bedøves. Som du ser i «Villdyrlegen», så er det vanlig å bedøve dyrene fra et helikopter.

– Jaktingen er en viss påkjenning for dyret, men alt er strengt regulert. To uavhengige utvalg vurderer hele tiden metodene våre, og om forskningen vår er samfunnsnyttig nok til at vi skal fortsette, sier John Odden.

De må også søke om tillatelse annethvert år, og de må ha godkjenning før de reiser ut og merker.

– Vi er glade for at det er slik. Vi vil ha full åpenhet om det vi driver med. Skandinavia har det strengeste regelverket i verden, sier Odden.

Veterinær og professor Jon Martin Arnemo sier at myndighetene har akseptert risikoen fordi forskningen er så viktig. Arnemo forteller at over en 20-årsperiode så dør det rundt 200 elger av uhell forårsaket av fangsten.

– Ethvert dødsfall er beklagelig og tragisk, men Norge er kanskje best i klassen når det kommer til sikkerhet ved merking av dyr. Det må også nevnes at dødeligheten er langt høyere for en hest på klinikk, med bedøvelse. Der dør 1 av 100, sier Arnemo.

#villdyrlegen